Jeg ble så glad…

Det er sant. Da jeg oppdaget tagging i undergangen med de nye bildene, ble jeg glad for at jeg ikke var der mens det ble gjort. For da vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Hva er det inni hodet på en slik tagger? Hvorfor gjør de det? Kult? Dristig? Samme glede som å knuse en av vinduene i buss-skuret vis a vis Montessori? Hvis noen kjenner signaturen og tør å gi meg et tips 91836651 så sier jeg takk, og skal vurdere hvilken «takk» utøveren skal få. Malerkost blir en av dem… Mvh Knut